Kategorier
Uncategorized

Grønn markedskommunikasjon

I forrige innlegg snakket jeg litt om sirkulær økonomi og koblet dette opp mot Tise. I dagens innlegg vil vi fortsatt være inne på temaet bærekraft og se nærmere på grønn markedskommunikasjon.

God lesing!

hva er markedskommunikasjon?

Markedskommunikasjon omfatter alle former for kommunikasjon mellom en virksomhet og kundene. Ser vi på selve begrepet kommunikasjon, stammer det fra det latinske ordet «kommunisere» og betyr «å gjøre felles»

Ved å kommunisere kan følelser, opplevelser, tanker og ønsker gjøres felles for flere mennesker, forutsatt at sender og mottaker tolket budskapet på samme måte. Markedskommunikasjon begrepet utgjør også en del av markedsføringsbegrepet, da virksomhetens markedskommunikasjon innsats og deres verditilbud tilsammen utgjør effekten av deres markedsføring.

Markedskommunikasjonens oppgave er å dekke kundenes informasjonsbehov og gi de det rette førsteinntrykket av virksomhetens verditilbud. Dermed er bruken av markedskommunikasjonsvirkemidlene i stor grad avgjørende om kundene kommer igjen og om hvordan de snakker om verditilbudet til andre.

Videre har vi flere former for markedskommunikasjon. Siden det finnes mange måter «å gjøre noe felles» på, finnes det også mange forskjellige former for kommunikasjon.

Markedskommunikasjon er normalt en eller en annen form for massekommunikasjon (en sender og mange mottakere), men kan også være personlig kommunikasjon mellom to personer.

Bilderesultater for markedskommunikasjon

(bildet er hentet fra: https://kampanje.com/premium/februar-2017/kampanjeskolen/slik-virker-markedskommunikasjon/)

Massekommunikasjon skiller seg fra personlig kommunikasjon ved at budskapet blir formidlet fra en eller få sendere til mange mottakere. Når vi snakker om kommunikasjonstyper, skiller vi vanligvis mellom enveis- og toveiskommunikasjon, alt ettersom om senderen har anledning til å føre en dialog med senderen eller ikke.

Hvordan er markedskommunikasjonen grønn?

Grønn markedskommunikasjon er et omfattende tema. Det er flere punker som spiller en stor rolle innenfor dette temaet. Men kort fortalt vil grønn markedskommunikasjon si at merkevaren blir «grønnere» noe som vil si at produkter eller tjenester en bedrift tilbyr er mer miljøvennlig og mer bærekraftige. Et eksempel kan være sko produsenten TOMS.

De har en policy som gjør at for hver sko de selger, så gir dem et par til fattige barn, og voksne som lever i ekstrem fattigdom.

TOMS er et eksempel på det vi kaller for «grønne brands». Videre er det også flere merker som jobber mor grønn markedskommunikasjon, som eksempelvis H&M (deres conscious kolleksjon), Patagonia og Stormberg.

Bilderesultater for toms logo

(bildet er hentet fra: https://www.toms.com/)

KILDER:

https://www.dig2100.no/hva-forbinder-du-med-gronn-markedskommunikasjon/ («TOMS» hentet: 08.03.20)

https://estudie.no/markedskommunikasjon/ («hva er markedskommunikasjon» hentet: 08.03.20)

https://estudie.no/markedskommunikasjon/ («former for markedskommunikasjon» hentet: 08.03.20)

Kategorier
Uncategorized

Tise og sirkulære forretningsmodeller

i forrige innlegg var det FNs bærekraftsmål som stod i fokus, og hvordan bedriften Ruter bidrar til å nå disse målene om en bærekraftig utvikling. I dagens innlegg vil jeg se nærmere på sirkulær og lineær økonomi og hva dette kan innebære for bedrifter.

dagens bruk- og -kast modell gir oss ett ressursproblem på to måter: vi dunker søppel, men mangler ressurser.

Hva er en lineær økonomi?

Kunden har gått fra å være bruker til forbruker og vi eier nå mer enn tidligere, samtidig som tingene vi eier, eier vi i kortere perioder. Dette resulterer i store menger avfall som vi ikke vet hvordan vi skal håndtere. Samtidig har vi en ressursutfordring i å finne nye råvarer til de tingene vi produserer. Alt i alt har ressursforbruket i verden økt 8 ganger de siste 100 årene og forventes med å øke ytterligere 3 ganger innen 2050. mange nøkkelråvarer, som vann og bomull er under stort press. Det er derfor en stor risiko rundt tilgangen på disse ressursene og prisen på råvarer vil i fremtiden skape store utfordringer for selskaper. I den lineære økonomien er det stort fokus på kortsiktighet, noe som vil si at bedrifter ikke tenker langsiktig og på de kommende generasjonene. En slik modell tar utgangspunkt i bruk- og- kast prinsippet, noe som vil skape negative konsekvenser i form av forsøpling, forurensing og lignende.

Hva er sirkulær økonomi?

Det grønne skiftet handler om å øke verdiskapningen og samtidig redusere samlet miljøpåvirkning. Sirkulær økonomi er et virkemiddel som holder ressursene i kretsløpet gjennom design, gjenbruk, reparasjon og materialgjenvinning i kombinasjon med omlegging av energikilder og- utnyttelse. Målet er å unngå feilplasserte ressurser, avfall, forsøpling og annet forurensing.

 I hundrevis av år har mennesker levd i et lineært samfunn. Råvarer har blitt tatt opp fra jorden, laget produkter for så og kaste dem uten å tenke over om de kan brukes på nytt. Jakten på råvarer vil koste oss mer og mer. Dersom vi ikke omstiller oss, risikerer vi at det vil blir vanskelig å leve på jorden i fremtiden.

Veien mot en sirkulær økonomi

I en sirkulær økonomi vil det ikke eksistere avfall. Det som er igjen i en del av kretsløpet, vil være nødvendig i neste del. Vi som nå lever i den sirkulære økonomien er brukere, ikke forbrukere. I stedet for å eie, konsumere og kaste ting, er vi en del av kretsløpet ved at vi etterstreber gjenbruk, ombruk, materialgjenvinning og deling.

Bilde er hentet fra ( https://www.ragnsells.no/om-oss/sirkular-okonomi/)

Utfordringer på veien

Samfunnet har investert mye i den lineære økonomien, det gjør det å skape endringer vanskelig. For å kunne endre, må vi sikre tilgjengeligheten av viktige råvarer. For at økonomien skal bli sirkulær, må vi kunne utnytte alle ressursene i et produkt, også sende dem videre til gjenvinning. Videre må produktet produseres slik at vi kan plukke ut alle deler av materialer.

Selskapene som gjenvinner, må vite nøyaktig hva produktet inneholder. Vi vil trenge nye standarder. Produkter som fungerer i en sirkulær økonomi skal være det som får selges. Dermed vil produsentansvar være avgjørende.

Når økonomien blir sirkulær, må bedrifter tjene penger på andre måter enn å stadig selge nye produkter til oss forbrukere. De må finne nye samarbeidsformer, på tvers av sektorer og nasjonale grenser. Bedrifter som tenker nytt tidlig, vil ha gode muligheter til å bli svært lønnsomme.

Hvilke bedrifter jobber med en sirkulær forretningsmodell?

Det er faktisk mange færre bedrifter med denne modellen en det vi faktisk tror. Grunnen til dette vil for veldig mange være usikkerhet, videre vil det for noen bedrifter være dyrere og gir flere økonomiske og produksjons baserte problemer. Men heldigvis er det noen bedrifter som jobber for gjenbruk av spesielt tekstiler og hverdagslige produkter, et av disse bedriftene er nemlig Tise.

Tise er en applikasjon og en nettside der man kan selge og kjøpe tekstiler og andre produkter du ikke lengere bruker. Denne tjenesten har vokst til å bli en av de mest populære de siste årene. På tre år har de klart å samle 600.000 brukere.

Hvordan fungerer det?

Bildet er hentet fra (https://tise.com/ )

I April lanserte Tise verdens største klimapositive mobilabonnement som CO2-kompenserer kundenes mobilbruk. Du kan også kjøpe mer data for såkalte Tise Cash (altså poeng samlet opp i appen), videre har de også inngått spennende samarbeid med norske klesprodusenter. Videre har Tise også startet et konsept som heter «Second Chanse», dette er et produkt i appen hvor brands som blant annet Holzweiler, ByTimo og Kari Traa selger sine vareprøver, returvarer eller andre varer som ikke lar seg selge gjennom vanlige kanaler.

Det blir ofte mye snakk om matsvinn, men klessvinn er et like stort problem. På denne måten gir Tise merker en kanal for å selge produkter som ellers kanskje ville blitt destruert.

Kilder:

https://sprint.no/artikler/sirkulaere-forretningsmodeller-baerekraftig-og-lonnsom-innovasjon («hva er sirkulære forretningsmodeller?» hentet: 30.02.20)

https://medium.com/sprintconsulting/sirkul%C3%A6re-forretningsmodeller-hvordan-skape-b%C3%A5de-b%C3%A6rekraftig-og-l%C3%B8nnsom-innovasjon-d71f62dfbba («sirkulære forretningsmodeller» hentet: 30.02.20)

https://energiogklima.no/kommentar/fra-lineaer-til-sirkulaer-okonomi-standardisering-som-baerebjelke-i-det-gronne-skiftet/ («fra lineær til sirkulær økonomi» hentet: 30.02.20)

https://tise.com/ («hvordan fungerer det?» hentet: 30.02.20)

https://www.ragnsells.no/om-oss/sirkular-okonomi/ («veien mot en sirkulær økonomi» hentet: 30.03.20)

Kategorier
Uncategorized

Ruter + Bærekraftige byer og samfunn

I forbindelse med faget Varehandel: bærekraftig og digital har jeg opprettet en blogg hvor jeg vil skrive om relaterte temaer.

vår første oppgave lyder som følger: Ta utgangspunkt i et av FNs bærekrafts mål og skriv om hvordan en bedrift jobber med å nå dette målet.

Ut ifra dette har jeg valgt bærekraftmål nummer 11 «bærekraftige byer og samfunn» som mitt tema, med utgangspunkt i bedriften Ruter.

Hva er egentlig FNs bærekrafts mål?

Bærekrafts målene ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015 og har som mål å veilede verdenspolitikken i en mer helhetlig og ikke minst bærekraftig retning fram til 2030.

FNs bærekrafts mål består av 17 mål og 169 delmål hvor målet er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekrafts målene ser miljø, økonomi og sosiale forhold i sammenheng, og fungerer som et felles veikart for å ivareta behovene til alle som lever i dag- og ikke minst i fremtiden. Videre er målene universelle, noe som vil si at de gjelder for alle landene- både de som yter og de som mottar utviklingsbistand.


https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/

Fylkene, Oslo og Akershus, er et av de raskest voksende hovedstadsområdene i Europa, og det er forventet en befolkningsvekst opp mot 250.000 mennesker i løpet av de neste 15 årene. Dermed vil et velfungerende kollektivsystem være svært avgjørende når byene vokser og for at veksten skal være bærekraftig. Bare i 2018 ble det foretatt 387 millioner kollektivreiser i Oslo og Akershus. Ruter jobber tett sammen med kundene, samarbeidspartnere, eiere og myndigheter for å gjøre kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg. De har et mål om at alle transportmidler innen 2020 kun skal benytte fornybar energi for å redusere lokale og globale klimautslipp.

I Ruter ønsker de å bidra til bærekraftsmål 11 ved å:

  1. Tilby et attraktivt og bærekraftig kollektivtilbud.
  2. Integrere nye bærekraftige mobilitetsformer
  3. Øke andel sykkel og gange, samt øke delingsgrad på andre transportmidler
  4. Bidra til at det frigjøres plass til attraktive grøntarealer.

Hva er det ruter gjør for å nå dette målet?

Ruters viktigste bidrag til bærekraftige byer og samfunn er å levere attraktive mobilitetsløsninger som vil bidra til å redusere biltrafikken ytterligere, dette vil føre til færre reduksjon i både lokal luftforurensning og klimagassutslipp, og vil skape mer plass til grønne byrom. Videre sørger Ruter for å integrere nye mobilitetsformer i nettverk av det eksisterende tilbudet med tog, trikk, T-bane, buss og båt.

For eksempel elbusser, det har allerede kommet 70 nye elbusser som kjører på sentrale busslinjer i Oslo. Totalt vil hovedstadsregionen ha 115 elbusser i løpet av 2019(noe som tilsvarer 10% av Ruters busser). videre opplyser Ruter om at «Alle de 1200 bussene som kjører på Ruters linjer skal være utslippsfrie innen 2028» ser vi tilbake på 2019, gikk 74 prosent av kollektivtransporten på fornybar energi.

Trikken og T-banen går allerede på fornybar strøm, og elektrifiseringen av buss og båt i Oslo er allerede i gang.

https://nab.no/stort-mote-om-oslos-fremtid-med-alle-partier-i-panelet/19.17785

Videre er dagens bærekraftige mobilitetstilbud M2016. M2016 handler om å løfte blikket fra kollektivtrafikk til mobilitetsløsninger for så å sikre utvikling av et stadig mer attraktivt tilbud for regionens innbyggere. Hovedkonseptet med M2016 er å utvikle en bærekraftig byregion, der kollektivtransport, sammen med sykkel skal ta veksten i personaltrafikken.

Med dette sagt gjør ruter en god del for å skape mer bærekraftige byer og samfunn og er på god vei til å nå FNs bærekraftsmål nr. 11.

Kilder:

https://barekraft.ruter.no/ («bærekraftige byer og samfunn») hentet: 13.02.20

https://cdn.sanity.io/files/babib6jk/production/2bb2d081a12b1efd59f1922cd846b6fe0fffdfca.pdf

https://ruter.no/om-ruter/miljo/miljohovedstad-2019/ «slik gjennomføres elektrifiseringen») hentet: 13.02.20

https://ruter.no/om-ruter/selskapsinformasjon/ («kollektivtransport og antall reiser») hentet: 13.02.20

https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2018/Hva-er-FNs-baerekraftsmaal («Hva er FNs bærekrafts mål?» hentet: 13.02.20

Kategorier
Uncategorized

Hello world!

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!